Med kun noen få streker, klarer han å vise hvor teit denne fotballspilleren er. Dette er forøvrig et tips til andre serietegnere der ute. Dersom du vil at figuren din skal se skikkelig svekka ut, så ikke tegn ham så han skjeler innover. Gi ham heller litt utoverskjelende øyne. Det utgjør minst 60 IQ-poeng. Fargene er også lekre. Knut har peil på paletten sin. Han velger noen få farger som passer for serien. Slik gjør han at leseren ikke blir sliten av fargene. En subtil bruk av skygger gjør også sitt til å øke profesjonaliteten.
Så, hvorfor er ikke Knut Nerheim Bergene en av Norges fremste vitsetegnere?
La oss se videre på fotballvitsen.
Den er egentlig ganske... meh, er den ikke?. Denne vitsen er et ordspill som man ville fått kokos av gutta for, dersom man dro den på nachspiel. Det er i allefall ikke noe man lager en vitsetegning av. Dermed kan vi trekke slutningen at Knut kanskje sliter litt med idétilfanget. Og det er synd, fordi han har tilløp til god humor innimellom.
Sånn som neste vits. Den med han fyren med to hoder.
Den lo jeg godt av. Her har vi et absurd poeng, levert klart og tydelig. Nok en gang er ansiktsutrykket til han karen helt magisk. Enkelt og greit, og veldig godt og tydelig.
Vitsen med kjerringa som blir påkjørt
er også veldig god, selv om jeg har en nagende følelse av å ha sett noe liknende før. Her er ikke tegningene likegode, men jeg vil likevel henlede oppmerksomheten på noe Knut gjør, som er veldig riktig. Han tegner ikke ting slik de ser ut. Han tegner allment aksepterte symboler på ting. Slik som bilen øverst til venstre. Det finnes ikke biler som ser slik ut. Likevel ser alle hva det er, fordi vi er vant til det. Knut har dermed laget sin vri på et... tja... skal vi kalle det pictogram? En feil mange gjør, er å forsøke å tegne ting de ikke helt vet hvordan de ser ut, sånn som de faktisk ser ut. Det blir aldri bra. Da blir det gjerne en pussig blanding mellom karikerte personer og nesten-naturalistiske gjenstander de forholder seg til. Ikke gjør det. Lag heller din egen versjon av det alment aksepterte symbolet for den tingen. Se på Frodes mobiltelefoner. Mobiltelefoner ser ikke slik ut. Men vi kjøper det for det.
Ferievitsen:
Her ser vi et typisk eksempel på Knut sin stil. En eksemplarisk tegnet rute. Ingen problemer med å skjønne akkurat hva som foregår. Han har funnet gode typer. Spesielt fjortisen i baksetet er veldig "riktig". Men poenget er velkjent og ikke akkurat grensesprengende.
Det er egentlig synd at Knut ikke oppdaterer siden sin på nettserier.no så veldig ofte, men den viser vel nettopp hva som er problemet. Det er ikke så veldig lett å komme opp med morsomme idéer hele tiden.
Men, øvelse gjør mester. Dersom man setter seg ned og bestemmer seg for å lage en til tre vitsetegninger pr dag, så vil det virke beinhardt til å begynne med. Men etterhvert som moromuskelen (ikke det dere tror, grisefanter) trenes opp, vil ideene komme lettere. Man vil lettere se "rundt hjørnet" på situasjonen du er oppe i, og kunne forestille deg en humoristisk vri.
Som en øvelse kan man jo prøve å jobbe med å sette sammen vitsetegningsklisjeer. Skriv en 20 klisjeer, type mann på øde øy, romvesen, legekontoret, psykiateren, løvetemmeren på hver sin lapp og bland disse lappene sammen. Velg to lapper og se hva du kommer opp med.
Kan det trigge noe?
Mentalpasient på en øde øy.... Hmm...
Romvesen hos psykiateren?
Osv. osv.
Klarer du å gjøre noe morsomt av det? Hvis noen husker tilbake til da jeg skrev om Jarle Larsen, så konkluderte jeg med at han hadde morsomme idéer, men at tegningene kanskje ikke holdt helt mål. Her tror jeg faktisk at konklusjonen blir akkurat motsatt. Tegningene er bedre enn idéene. Hadde jeg vært Knut, hadde jeg vurdert å hooke opp med Jarle.
De er morsomme begge to, men jeg tror at de sammen ville kunne laget en killer-kombo som ville fått plass i en hvilken som helst avis. Da er kommentarene åpne for... øh... kommentarer.
Oppdatering 1:
KNB-Comix ble presentert 11. september (uha!), og dette er hva Knut kan fortelle om serien sin nå, noen måneder etter at jeg lusegikk serien hans:
Jeg var veldig fornøyd med kommentarene jeg fikk av alle, både positive ting og negative ting. Det var jo litt individuelt hvordan folk likte poengene, men jeg fikk jo bekreftet at idéene mine ikke alltid holder mål. Noen er svæært billige, hehe. Det er DER jobben min ligger. Som du foreslo, Tom, har jeg prøvd meg på å kombinere klisjéer og kommet opp med en del interessante ting. Problemet nå er bare at tiden ikke helt strekker til (pokker). Jeg vil, jeg vil, men jeg får det ikke til :-)= Men min siste, som har sprunget ut nettopp fra tipset ditt ligger på nettserier i dette øyeblikk. Det er slettes ingen dum idé for meg å prøve å være kreativ gjennom akkurat en slik prosess. Det hjelper! Skole og familie tar mye tid. Hva publisering angår: Jeg tror ikke jeg kan satse på det med det første. Da må jeg presse meg skikkelig, noe jeg må bruke litt tid på å fikse. Time will show. Men jeg har jo 18 fæns på nettserier jeg ikke vil skuffe ;-)=
Oppdatering 2:
Knut leverte bidrag til VGs store vitsetegning-konkurranse og ble trukket ut som en av finalistene. Serien hans Canoot presenteres med en tosider i siste nummer av Pondus.