Sport uten offside: Synkronsvømming

Etter forrige ukes kontroverser rundt elgjakt, er det kanskje greit å presentere en sport vi alle kan le av uten problemer. Vi gir dere synkronsvømming.

Badesesongen er for lengst over for de mest normale av oss. Det finnes dog hardhauser som trosser badetiss og skruknotter i BH-en og sager et hull i isen, for å gi seg selv en nær-døden-opplevelse. Dem om det. Vi andre skal bare snakke om svømming i dag. Og det skal handle om en av de virkelige store publikumsfavorittene; synkronsvømming.

Noen forbinder nok synkronsvømming med kunst og vakre bevegelser, mens de fleste andre bare forbinder det med vann. Og siden vi mennesker består av 70 prosent vann eller deromkring, er det jo ikke rart sporten er så skrekkelig populært.

I korte trekk dreier dette seg om at en gjeng damemennesker skal utføre vakre og yndige bevegelser i vannet (såkalte “figurer”) samtidig. Helst uten å drukne. For siden det er synkront, så betyr det at dersom én drukner, må alle drukne. Trist, men sånn er det.

Musikken utgjør et annet viktig element i synkronsvømmingen. Akkurat som i ballett (som jo egentlig bare er synkronsvømming på land) skal man tolke musikken ved hjelp av viftende armer og sparkende ben, og ett og annet hopp. Hva slags musikk som er mest utbredt flyter det mye usikkerhet rundt, men vi ville funnet det særdeles ironisk, dersom de brukte film-musikken fra Titanic.

Som i de fleste andre sporter er også synkronsvømming delt opp i klasser:

• Solo.
  Du spreller rundt i vannet helt på egenhånd. Her vil du score bra dersom du er en delfin.
  
• Duett.
  Du har en person du kan gjøre dine små Hitler-hilsener sammen med. Her vil du nok også score bra om du er en delfin, og partneren din er en delfin.
  
• Lag.
  Et lag består av 4-8 svømmere. Lagsynkronsvømming åpner for kreative formasjoner og figurer. Og hvem har nok en gang et fortrinn her? Jo, det er det delfinen som har.

Her kommer forøvrig en liten karamell til alle Ottar-medlemmer der ute: Synkronsvømming er en OL-gren som kun eksisterer for kvinner. Menn har faktisk ikke adgang. Men skriker vi menn opp om diskriminering av den grunn? Nei. Vi er storsinnede sånn. Dette er jo strengt tatt ren trakassering.

Men legg merke til at ingen mannsforkjempere har dukket opp og skreket og båret seg om hvor ille det er. Man kunne jo prøvd å for eksempel stenge kvinner ute fra kulestøt, og se om det ikke hadde blitt baluba. På den annen side kan man hevde at mannlig synkronsvømming ville vært større trakassering. I allefall for publikum.

 Hjernen min gråter nå.