Du synes kanskje ikke at vanlig orientering var publikumsfiendtlig nok? Da er natt-orientering tydligvis noe for deg. Sporten som absolutt ingen bryr seg om. Velkommen til ukens Sport uten Offside.
Eller kanskje vi heller bør si "Hjärtlig välkomna. Just nu skal vi ta för oss en mycket konstig sport!"
Grunnen til at vi valgte å briljere med fremmede språkkunnskaper er fordi at det først og fremst bare er svensker som er dumme nok til å drive med noe så svett som natt-orientering. Og der har vi vel egentlig sagt alt som trengs å sies om denne sporten, som er helt borti natta (Hehey!). Du vil vite mer? Ok.
Publikumsporten orientering er tragisk nok; man finner en passende skog, og x antall mennesker som lider av en eller annen skogfetisj, og sterke vrangforestillinger om at dette på noe som helst vis er underholdende. På forhånd har noen like forvirrede individer festet spesialkonstruerte orienteringsklyper på trær, steiner og andre objekter som Moder Jord har lagt fra seg.
Så gir man et kart og et kompass til hver deltager som etter tur beiner inn i skogen.
Kort og godt er målet å få stemplet orienteringskortet med disse klypene, slik at dommerne kan forvisse seg om at ingen har jukset. Dommerne er kun plassert ved start/mål-seksjonen, og har ikke mulighet til dele ut gule kort, og har heller ikke fått egen fløyte.
Idioter.
Pasientene - eller deltakerne om dere vil - fiser deretter rundt i krattskauen i et ukristelig antall timer på å finne fram til alle postene og komme i mål.
Publikum for kun sjansen til å se dem ved to anledninger; i startfasen, og i mål. Det anbefales å se denne dokumentaren for å virkelig forstå dette skikkelig.
Du trodde ikke det kunne bli verre, men tro oss. Det kan virkelig det. Orientering er både hipt og stort, i hvert fall dersom man sammenligner det med sin kollega nattorientering.
Nattorientering er mildt sagt noe av det mest åndsforlatte voksne mennesker kan finne på å drive med. Du trodde kanskje at skotthyll eller dressur var ille - det er som å overvære en AC/DC-konsert på Anfield mens Liverpool putter hundre mål, og du drikker øl og blir blåst av Belladonna i forhold.
Publikumshøydaren orientering blir forvandlet til ren tanntrekking så fort man endrer litt regler, og navn. Nattorientering. Smak på ordet, skyll og spytt ut.
Man skal ha langt fremskreden hjernesvinn i det hele tatt å finne det morsomt og utfordrende å løpe gjennom kratt og greiner og skog og fjell og stein og krig og fred og sånn. Når man i tillegg har slukket lyset… Jeg finner ikke ord. Men jeg skal prøve. For din skyld.
Nattorientering er som kjærlighetsbarnet til Boy George og Snoop Dogg. Det skulle aldri sett dagens lys. Noe det jo heller ikke har, om man skal være pinlig korrekt. Både sporten og kjærlighetsbarnet.
Det eneste forsonende trekket med nattorientering er at man faktisk få se enda mindre av utøverne. Orienteringsløpere er stort sett skrantne, senete skrotinger fra Guds overskuddslager. Det er en grunn til at man aldri har laget Orienteringsløpernes pinup-kalender. I motsetning til dagvarianten, hvor man kan slumpe til å se deltakerne, slipper man nå unna med å se noen lyspunkt som danser rundt i mørket som tilbakestående ildfluer. Utrolig nok, økes altså publikumsvennligheten. Men det hjelper salig lite. Vi snakker tross alt om orientering her.
Orientering kan tydeligvis utføres hvor som helst. Vi skulle helst slippe å se hele greia. Men hvis det nå er sånn at vi må leve med sporten, hva kan man gjøre for å få den bedre?
Vi har tatt oss bryet med å finne på noen nye varianter, slik at orienteringsforbundet skal slippe å bruke tid og ressurser på det:
- Ørkenorientering. Kartet er selvfølgelig sandpapir.
- Undervannsorientering. Kartet er en flaske vann.
- Shoppingsenterorientering. Vi ønsker å jevne ut kjønnsfordelingen.
- Kanskje har RedakTom noe bedre på lur. Hørte jeg hvithai?
(Du hørte selvfølgelig hvithai, Major. Møt DENNE terrenggående rakkerfanten! - RT)
