I dag skal vi introdusere dere for en kvise på hestesportens rompeball; dressur. Nå skal det i rettferdighetens navn sies at absolutt all hestesport er omtrent like interessant som baksiden av en melkekartong. Men dressur tar virkelig kaka. Hester hater dressur, av ulike grunner. Men la oss nå ta det fra grunnen av.
Noe av det som er aller mest sentralt i dressur (og forsåvidt hestesport generelt) er hesten.
Vanligvis blir hestene delt inn i klasser ut i fra hvilken fasong, farge og temperatur blodet har, og hvem som er hestens far og mor.
Sånt no’ vil vi’kke ha no’ a’ i dressur. Dressur er hestenes sosialdemokrati. Her får nemlig alle hester lov til å delta, uansett farge og blodtype. Det eneste man må tenke på er at hestene er villig til å kle seg som dyrerikets svar på Posh Spice. Hesten selv er nok ikke så glad i sporten som mange mennesker.
Vi setter en V-femmer på at dressurhestene har tunge dager. Tenk deg at de blir mobbet i stallen av tøffere hester som rodeohester, clydesdales og steeplechasehester. Selv Shetlandsponnier er tøffere enn de pinglete jålehestene som driver med dressur.
Så hva er egentlig denne sporten?
Dressur handler kort og godt om at hesten skal lystre rytterens kommandoer til minste detalj. Og, ikke minst, man skal ikke se at rytteren gir disse kommandoene. Altså vil man score høyt dersom man er buktaler.
Banen er en rektangulær sak som kommer i to størrelser; 20×40 meter og 20×60 meter. Rundt om på denne banen er det plassert ut bokstaver som rytteren har pugget på forhånd slik at han vet hvilke triks hesten skal gjøre. Leseferdigheter er dermed påkrevd.
Man får poeng basert på noen tyske standarder, sortert etter viktighet:
- Takt. Her gjelder det å ha kontroll på rytme, stabilitet, takt og tempo.
- Losglassenheit. Kort sagt å slappe av. Hesten skal ikke stresse, da ser det nemlig ikke estetisk ut.
- Anlehnung. Det er veldig viktig at rytteren ikke river og sliter i tøyene. Rytterens hender skal følge hestens hode.
- Schwung. Handler om å innarbeide noen impulsregler hos hesten slik at alle bevegelser ser helt naturlige ut.
- Geraderichtung. Et vanskelig ord på noe enkelt; hesten skal gå rett og ikke skeivt.
- HeilHitler. Gre sideskill og frisere bart på både seg selv og eier.
- Geilemädchenmitgrossebusen. Google it.
Denne videoen oppsummerer egentlig alt som er himmelstormende feil med dressur
I likhet med hestene, er også rytterne påtvunget å kle seg for anledningen. Og habittene de er nødt til å trekke i, får golfere til å se ut som gutta i Judas Priest. Det er obligatorisk å bruke en hatt (evt. en hjelm hvis man konkurrerer på de pinglete nivåene) og en frakk i samme farge. Under frakken skal man ha en hvit skjorte med et slips med gullnål (24 karat. Ikke noe 18-karat juks her i gården).
Samtidig må rytteren bruke hvite hansker, og kle på seg en hvit lærbukse, eller juksebukse. Det er nemlig et sånt stoff som sørger for at rytteren ikke faller av salen. Dette er underlig. Dersom man ikke klarer å holde seg i salen når en hest driver lett gymping ute på en flat bane, har man ikke noe på en hesterygg å gjøre. Det er også veldig viktig å ta på seg lange ridestøvler. Dette på grunn av sportens tyske aner.
Felles for all hestesport er at det er hjernesvinnende kjedelig. Men det som virkelig sørger for at dressur topper lista som dølleste hestesport ever er at det ser så totalt fjernt ut. Dressur er en sammenfatning av alt som er feil med hester. Altså. Hester er staselige dyr. Hester kan løpe fort og hoppe høyt. Men i dressur vil man ikke trekke ut potensialet, og vil heller at de skal danse rundt som er dårlig koreografert Aylar. Med en kar bakpå ryggen. Akkurat det siste er vel ikke så veldig ulikt Aylar heller. Heh heh. At dette er ydmykende for hestene, sier seg selv. Hesten vil ha action og futt og fart. Her er noen tips som vi tror både hester og ikke minst tilskuere ville satt pris på.
- Rytterne kan velge farger selv på klærne, og innføring av gule ledertrøyer.
- Fellesdressur. Slipp alle hestene utpå samtidig, som i dansekonkurranse.
- Taperen blir dratt ned i fjæra og skutt, og sendt til limfabrikken. Både hest og rytter.
- Hvithai
- Limbostang.
- Kissbomber/minefelt.
- Rytterne må sjonglere med brennende motorsager samtidig som kommandoer må gis. På høylydt nederlandsk.
Hva kan ellers gjøre sporten morsom? Fyr løs med hestevrinsk i kommentarfeltet.
Mer av det samme:
Håndball
Sjakk
Kurvball