I anledning Vinter-OL, der det så langt ser ut som det eneste Norge vil bli husket for er fire karer i spenstige bukser, har vi gått i arkivet og funnet frem vår artikkel om curling. Til glede for nye lesere.
Hvert fjerde år husker vi nordmenn på at det faktisk eksisterer en sport som heter curling.
Men det er ikke så lett å vite hva det går ut på. Alle har sett curling og ingen har skjønt det. Det eneste vi har fått med oss, er at det skrikes mye. Selv små og vevre timoteier som Dordi Nordberg brøler som brunstige moskuser når steinen nærmer seg boet. Men nå skal vi ikke foregripe begivenhetenes gang her. (Og til dere som tenkte skitne tanker når dere leste "steinen" nærmer seg "boet". Dere burde skamme dere).
Hva er curling?
Curling er strengt tatt ikke mer enn en slags forskrudd bowling. Den store forskjellen er at curling først og fremst foregår på is, og at banen er nærmere 45 meter lang. Samt det faktum at. Det. Går. Så. Ufattelig. Treigt. Og at to overflødige skrotnisser tar vaktmestergjerningen litt for seriøst og feier på seg sykemelding og liktær. Deretter er det om å gjøre å ha flest steiner i sin farge inne i “boet” (dartlignende sirkler med “bull’s eye”i midten og det hele), og man mottar poeng, alt ettersom hvor mange steiner man har der inne.
Steinene er en svært viktig del av spillet. Det kan ved første øyekast se ut som noe sært fra Star Trek, men i virkeligheten er det bare helt alminnelig, norsk granitt malt med et strøk gladmaling. I tillegg har en vennlig sjel skrudd fast et strykejernhåndtak på toppen.
Steinen skal ikke veie mer enn 20 kg. Da blir det nemlig juks, og dessuten blir det veldig slitsomt å sende den av gårde. Og som man kan se på de som utøver denne sporten; de er ikke spesielt opptatt av å jobbe for hardt.
Den siste viktige tingen med denne sporten er kostene. Ved første øyekast ser det ut som en helt vanlig Swiffer 2000 fra TV-Shop. Dette er selvsagt feil. For et veltrent curlingøye, er det enkelt å se at dette er høykvalitets karbonkoster med gris- eller hestebust. Dette for at steinen skal gli bedre.
En såkalt “skip” skal sende sitt lags stein bortover isen, og så starter det virkelige spillet: Nå skal denne såkalte skip-en brøle alt han makter; Grimfist, Dimmu Borgir, Satyricon, hele gjengen kan ta dere en bolle! For her skrikes det så stemmebåndene ryker som morken syltestrikk. Omsider stopper steinen omtrent ved det oppmerkede dartfeltet, og man vil få beskjed om å stoppe skrikingen.
Dommeren har en decibelmåler, og den som greide å gaule høyest vil få et poeng. Dersom det blir uavgjort vil den som har flest steiner av sin farge i boet vinne poenget. Et ekstra poeng kan oppnås ved såkalt Sudden Death, og inntrer dersom skip’en faller død etter å ha skreket på seg eksplodert hjerne (når hjerneblødning ikke er voldsomt nok).
Til tross for disse spenningsmomentene er curling dørgende kjedelig å se på. Curling er så kjedelig at det får Jon Fosses skuespill "No må du ikkje drikkja for mye Møllers Tran" til å virke som Radioresepsjonen på speed. Det er som å se sjakk i sakte film.
Noe av det som gjør curling kjedelig er det aldri skjer noe tilnærmet spennende. Aldri er det noen som kaster steinen i drittsinne, aldri er det noen som koster til medspilleren sin i kosteskaftet (host), aldri er det noen som går på snørra så det singler i tannemalje, og aldri blir det slåsskamper, selv om de brøler som hooligans. Dette er et problem. Den eneste grunnen til at Norges befolkning ser på curling er fordi de blir holdt våkne av den evinnelige brølingen.
Vi har satt opp noen forslag for å gjøre flere deler av curlingen interessant:
• Tilfeldig plasserte landminer under isen.
• Brøling ikke bare forbeholdt ett lag om gangen. Det er begge lags plikt å prøve å psyke hverandre ut med brøling med volum som en romferje-takeoff.
• Kostegjengen kan byttes ut med en blodtrimmet Zamboni-maskin.
• Og til slutt, du gjettet det nok: HVITHAI on ice!
Trenger du litt tonefølge til din curling? Sjekk denne!
Denne videoen er nesten så vi tar tilbake alt vi har sagt. Men det gjør vi ikke.
Husk at dette er en reprise, men det er bare å komme med curlingbrøl i kommentarfeltet!