De beste eksamensbesvarelsene

Hehe, fjerde eksempelet ga meg en god latter. Ikke pga. av selve ordet, heller at dette tydelig er en bok som brukes tidlig i barneskolen. Tidlig krøkes... Og elefanter er sannelig brysomme dyr, spesielt når de dukker opp i matteoppgaver.

Haha!! Mange morsomme, men nr 7 tok kaka Fult fortjent A+ på den ja

Klassiker xD

Ville du latt denne personen vera fastlegen din?

Finn X:

(x+9)(x-9)=40
|
Der ern.

haha
Sympton- get out. no you..

Må virkelig si at #5 var den som virkelig fikk meg til å bryte ut i latter Ler fortsatt når jeg ser den igjen og igjen...

Min gamle lærer fortalte klassen min en historie: Han skulle være sensor for en norsk eksamen. oppgåven var enkel nok, Hva er latskap?.

Stilen lød som følger: Dette er latskap!

Det beste er vel att den vart belønnet med karakteren 5+

Denne hadde fortjent en 6er

Det skumle her er at denne Jason faktisk får et halvt poeng for å definere Perfusion som noe som "starter med P". Haha! Tror ikke jeg ville hatt læreren som fastlege heller

Gamle læreren min hadde en lignende historie.

"En gutt møtte opp på norsk eksamen. Han skulle da skrive en stil. Ett av spørsmålene, eller oppgavene, lød som følger: 'Hva er det dristigste du har gjort?' Eleven tok seg god tid og skrev: 'Dette er det dristigste jeg har gjort.' Han leverte inn stilen, og gikk hjem."

Det hele endte opp med at sensor gav ham karakteren 6!

Må si at #2 var den beste for meg
Her har vi forresten en annen god kandidat:

Hæh?

Den fortalte læreren min også, Skaar.

En annen historie:

En student skrev i fortvilelse under juletentamen: "Gudene må vite hvordan disse spørsmålene skal besvares"

Lærern skrev: Gudene får Særdeles, men du stryker. God Jul!

Jeg lånte en av Tommy(Tommy&Tigern) sine svar på matte *examen* på vidregående...
"Jeg kan ikke svare på dette spørsmålet da det strider mot min religiøse overbevisning"
Beste var at jeg fikk poeng for det!

spørsmålet: ''hva mangler man om man har Saltsyre, Vann, Reagensglas og glassrøyr''
Mitt svar: Macgyver

Dette er uten tvil den beste eksamensbesvarelsen jeg har lest!
Fant dessverre ikke den norske versjonen av denne så her er en liten engelsk leseøvelse:


Dr. Schambaugh, of the University of Oklahoma School of Chemical Engineering, Final Exam question for May of 1997. Dr. Schambaugh is known for asking questions such as, "why do airplanes fly?" on his final exams. His one and only final exam question in May 1997 for his Momentum, Heat and Mass Transfer II class was: "Is hell exothermic or endothermic? Support your answer with proof."

Most of the students wrote proofs of their beliefs using Boyle's Law or some variant. One student, however, wrote the following:

"First, We postulate that if souls exist, then they must have some mass. If they do, then a mole of souls can also have a mass. So, at what rate are souls moving into hell and at what rate are souls leaving? I think we can safely assume that once a soul gets to hell, it will not leave.

Therefore, no souls are leaving. As for souls entering hell, let's look at the different religions that exist in the world today. Some of these religions state that if you are not a member of their religion, then you will go to hell. Since there are more than one of these religions and people do not belong to more than one religion, we can project that all people and souls go to hell. With birth and death rates as they are, we can expect the number of souls in hell to increase exponentially.

Now, we look at the rate of change in volume in hell. Boyle's Law states that in order for the temperature and pressure in hell to stay the same, the ratio of the mass of souls and volume needs to stay constant. Two options exist:

1. If hell is expanding at a slower rate than the rate at which souls enter hell, then the temperature and pressure in hell will increase until all hell breaks loose.
2. If hell is expanding at a rate faster than the increase of souls in hell, then the temperature and pressure will drop until hell freezes over.

So which is it? If we accept the quote given to me by Theresa Manyan during Freshman year, "that it will be a cold night in hell before I sleep with you" and take into account the fact that I still have NOT succeeded in having sexual relations with her, then Option 2 cannot be true...Thus, hell is exothermic."

Ja, den der har jeg også blitt fortalt. Historien er rett og slett en klassisk "Urban Legend", en vandrehistorie sannsynligvis ingen veit om faktisk er sann.

Denne, derimot er helt sann, og det er den beste eksamensbesvarelsen jeg har vært borti. Legg merke til studentens punchline her;

Denne historien har sin opprinnelse fra en fysikkeksamen ved
universitetet i København der oppgaven til studentene lød slik: "Beskriv
hvordan man kan fastsette høyden på en skyskraper ved hjelp av et
barometer."


En av studentene svarte: "Man kan binde et barometer til en snor og
heise barometret fra toppen av taket ned til bakken. Høyden av
skyskraperen er lik lengden av snora pluss høyden på barometret."

Dette meget originale svaret fikk sensor til å hevde at studenten hadde
strøket til eksamen, men studenten protesterte og fastholdt at svaret
var absolutt korrekt. Universitetet utnevnte en egen eksamenskommisjon
som skulle avgjøre saken. Kommisjonen måtte medgi at svaret var korrekt,
men at det ikke avgjorde om studenten hadde kunnskaper i fysikk. De
besluttet derfor å gi studenten 6 minutter til en muntlig utredning hvor
studenten skulle vise sine generelle fysikkunnskaper.

I 5 minutter satt studenten stille og tenkte. Sensor minnet ham om at
tiden var ved å renne ut. Studenten svarte at han hadde flere meget
relevante svar, men at han vanskelig kunne velge et av dem. Etter å ha
blitt anbefalt å skynde seg, forklarte studenten følgende:

"Man kan bringe et barometer opp på taket av skyskraperen og slippe det
ut for kanten, for så å måle tiden det tar før barometret treffer
bakken. Høyden av bygningen kan deretter regnes ut etter formelen: H =
0.5g x t2. Det betyr imidlertid slutten for barometeret. Hvis det er
solskinn kan man måle høyden av barometret og så sette det på enden for
deretter å måle lengden av den skyggen det lager. Deretter kan man måle
lengden på skyskraperens skygge, da er det en enkel sak ved
proporsjonsregning å finne ut høyden på skyskraperen.

Vil man være riktig sofistikert kan man feste en kort hyssing til
barometret og svinge det som en pendel, først ved bakken og deretter på
toppen av skyskraperen. Høyden av skyskraperen kan da beregnes etter
forskjellen i gravitasjon etter prinsippet T=2pi2 (1/2g). Hvis
skyskraperen har en utvendig trapp, vil det være enkelt å gå opp trappen
og måle høyden i "barometerlengder" for senere å legge dem sammen.

Hvis man ønsker å være riktig ortodoks, kan man også bruke barometret
til å måle lufttrykket på taket av skyskraperen og deretter på bakken,
for så å gjøre om differansen i millibar til meter for å finne høyden på
skyskraperen. Men siden studentene er anmodet om å tenke selvstendig og
finne utradisjonelle metoder som kan bringe den vitenskapelige tenking
videre, ville den utvilsomt beste metoden være å banke på vaktmesterens
dør og si at vaktmesteren skulle få et flott, nytt barometer hvis han
ville fortelle hvor høy skyskraperen er."

Studenten bestod eksamen.









Studenten var Niels Bohr, den eneste danske som har vunnet Nobelprisen i fysikk.