Øresus: Street Legal - Bite The Bullet

Øresus: Street Legal - Bite The Bullet

Roar 23. desember 2009 kl. 14:00 i Rock 'n' Roll

Litt i tvil om hva du skal ønske deg til jul? Hva med litt rotekte norsk heavyrock med sterke bånd tilbake til 70- og 80-tallet? Da er ukens Øresus garantert noe for deg.

Kun kort tid igjen, og snille gutter og piker i alle aldre går rundt og ønsker seg harde pakker.
Jada, bare innrøm det, dere setter opp et veltrent smil om munnen og overøsende takketaler når dere kjenner på det myke innholdet i pakkene med hjemmestrikkede Selbu-penisfutteral fra tante Gunda.

Hvis dere er som meg så si klart og tydelig ifra at det eneste som teller er harde pakker, og da gjerne flate firkantede på størrelsen ca 15x11,8 cm fylt med deilig hardrock og heavy metal til å fylle opp hullene i den stadig voksende CD-samlingen.
Derfor mine venner, skal jeg i dag gi dere et eksempel på en CD skive som det kan være verdt å nevne til kjente og kjære at kunne passe seg under det grønne glitrende.

Street Legal er et hardtslående band hvor brødrene Bjørn og Øystein Boge danner grunnstammen med Bjørn på bass og vokal, og Øystein på trommer. De drar inn det de kjenner av råskinn på gitar til gigs og plateutgivelser, noe som da gjør at de kan velge blant de beste som er å oppdrive innen sjangeren i landet.
Bjørn og Øystein er drabantrockere fra Oslo som har holdt det gående med forskjellige prosjekter siden 80-tallet. Blant annet har Bjørn fartstid som bassemann i det gamle trusefukterbandet DaVinci. Nå har gutta endelig funnet tilbake til røttene og leverer deilig øresusnæring med god 70-talls heavyrock ala Thin Lizzy, tidlig Whitsnake og Rainbow.

Førsteinntrykk:
Coveret viser noe som kan ligne på en øde uttørket innsjø i en gulbrun farge for å fremheve det litt røffe elementet.
Vi kan se noe som minner om bilspor, noe som passer godt med tanke på at Street Legal er en slang for lovlig dragracing for registrerte biler.
Midt på coveret ser vi bandets logo i brunt, og albumtittel finnes øverst.
Det hele gir inntrykk av at innholdet er klassisk rock eller sørstats rock, og dermed skulle vel forventningene være lagt, så får vi se om cover står til innhold.



Street Legal består av:
Faste medlemmer;
Bjørn Boge – Vokal og Bass
Øystein Boge – Trommer

Øvrige råskinn;
Rolf Bjørseth – Gitar
Tore Østby – Gitar
Dag Selboskar – Keyboards
Tommy Newton – Gitar
Tommy Kristiansen – Alien gitar (google it)
Bjørn Bolstad Skjelbred – strenge arrangement

Sporene:

  1. Loading Up (Flakne/Storli/Antonsen)
  2. Somebody Up There Likes Me (Hartung/La Verdi)
  3. Unconditional Love (Boge/Frazier)
  4. Warriors Of Genghis Khan (Fuego/Dennis/Webb/Grigson)
  5. Shadow In My Heart (Boge/Frazier)
  6. Bite The Bullet (Boge/Frazier)
  7. Starship Trooper (Boge/Frazier)
  8. Trapped (Boge/Frazier)
  9. The Battle Of Kringen (Boge)
  10. Maniac (Sembello/Matkosky)
  11. Silent Tear (Boge/Frazier)

Åpningssporet Loading Up gir raskt assosiasjoner til de nevnte 70-tallsbandene.
Vi får hele pakka med tunge fete riff, to knakende gode gitarsoloer, og drivende trommer i godt tempo. En riktig fin åpning på albumet.
Dette følges godt opp også på neste spor, hvor tempoet riktignok senkes litt, men uten at trøkket forringes av den grunn.
Heller tvert imot vil jeg si, etter å ha hørt denne skiva et par ganger nå, har nettopp denne låta etablert som en personlig favoritt.

Og slikt kan jeg fortsette fra låt til låt, skiva vokser og vokser tvers igjennom.
Vi blir servert plain Rock n’ Roll, så det rykker i nakkemusklene i det ene sporet etter det andre.
”Bite The Bullet” er virkelig en back to the basic skive, og slikt liker et Rock n’ Roll hjerte som har vokst opp på doble gitarer, fengende riff og himmelske rytmeseksjoner.

Med skuddsikker vest.
Det er ikke annet å si en at man sitter igjen med pusten fullstendig slått ut.
Vi har her fått servert en skive hvor det ene sterke sporet etter det andre har sust som scud-raketter rundt ørene, bare litt mer treffsikre.

Og hvordan kan man bomme når man har et knippe med godt låtmateriale, og kan hente ned knakende gode musikere fra øverste hylle i furet værbitt.
Brødrene Boge viser begge at de kan holde rytmeseksjonen i stø hånd og lose de andre inn i en tidsmaskin med klassisk Hardrock.
Når man da også har med seg fantastiske gitarister som Rolf Bjørseth og den ikke helt ukjente totningen Tore Østby (ARK og Conception, det kommer jo som kjent bare godsaker fra flatbygdene på Toten) blir lydbildet komplett.

Vi blir servert låter som glatt kunne vært plukket fra hvilken som helst Thin Lizzy skive, og da tenker jeg spesielt på "Unconditional Love" og "Trapped". Det skal ikke ett sekund være tvil om at unge Boge har hørt en og annen gang på Phil Lynnot før han la ned vokalsporene på disse sangene. Dette er ikke noe Bjørn legger skjul på.
 
Men det dukker også opp tyngre saker som i hyllesten til humorbandet "Bad News" "Warriors Of Genghis Khan" som jeg tror virkelig kan booste publikum på konserter rundt om i det ganske land.

Vi får en instrumentallåt i "The Battle Of Kringen", godt inspirert av ja, akkurat slaget ved Kringen hvor nordmenn fikk skotter til å pakke kilten sin hjem igjen.

Og sannelig er det ikke å finne et godt forsøk på trusefukting i låta "Shadow In My Heart". Man skal ikke se bort ifra at det virker heller.

Noe overraskende er kanskje coverversjonen av Flashdance-hiten "Maniac". Men gutta leverer med overbevisning denne også, og vi tør anta at dette også er en kanonlåt på konsertene deres. 

Alt i alt, etter å ha dratt igjennom denne skiva noen ganger kan jeg vel på vegne av rock- og rølpredaksjonen si at dette er en riktig godbit som vi håper blir å finne innpakket under en rekke trær om kun få timer…

Mer info om Street Legal finner man selvfølgelig på bandets hjemmeside og på Myspace.



Likte du artikkelen?11 konger
Tips en vennTips en vennDel på FacebookDel på FacebookLegg til på NettbyLegg til på NettbyDel på twitterDel på twitter


De ti FETESTE gitarsoloene

De ti FETESTE gitarsoloene

Man kan diskutere politikk. Man kan diskutere religion, men skal man virkelig skru opp temperaturen, diskuterer man gitarsoloer. Og denne listen når kokepunktet fort!
ALT blir bedre med metal!

ALT blir bedre med metal!

Det er en sannhet som ikke kan fornektes, og det er at de fleste sanger kan forbedres ved hjelp av hissige gitarer og spastisk tromming. Tror du oss ikke?
80-tallets 10 mest hårete band

80-tallets 10 mest hårete band

Vi er glade i 80-tallsmetall. Fuzzgitarene, fistelvokalen, trommesoloene. Vi simpelthen elsker det, selv den dag i dag. Det vi i ettertid kan innrømme er at samtlige band på den tiden så ut som tilbakestående sirkusklovner. Her er de ti flaueste..
Øresus - Kvælt

Øresus - Kvælt

Innimellom dukker det opp ferske band som gjerne vil bli omtalt her på Øresus. Hvis vi kan være med på å booste unge norske band i spirende karrierer så stiller vi oss selvsagt til disposisjon. Denne gangen skal vi kikke på et ungt band fra Brandbu/Gjøvik som har sendt oss en fersk EP.
Gary Moore Rocker Norway!

Gary Moore Rocker Norway!

De av oss som har levd en stund, vet at Gary Moore leverer mye mye mer enn småkleine bluesballader. Derfor var gleden stor da følgende melding tikket inn på telexen vår.
Alle gode ting er trio!

Alle gode ting er trio!

Hvem sier at et rockeorkester er nødt til å ha flere medlemmer en Oslo Filharmonien? I mange tilfeller er tre mer enn nok. Slik som disse eksemplene. Her er tidenes beste trioer.
23. desember 2009 kl. 23:56
Sinnsykt kul skive, har hørt den flere ganger idag, og jeg må si at det er lenge siden jeg har hørt noe så bra! Håper dere kommer med flere anmeldelser av gode norske grupper fremover.

Gleder meg til og se dem live!
0 konger
24. desember 2009 kl. 20:02
Får prøve å høre på skiva i romjula, men jeg må nesten minne deg på, for ørtende gang, Øresus av Them Crooked Vultures!

De har lagt merke til deg Roar, http://streetlegal.no/2009/12/25/great-review-at-pondusno/
2 konger
30. desember 2009 kl. 12:02
Denne skal sjekkes ut asap....
0 konger
30. desember 2009 kl. 17:42
Må nok bli med i klagekoret som roper på TCV-anmeldelse. En av de få supergruppene som faktisk lever opp til betegnelsen.

Favoritter fra plata:
No One Loves Me & Neither Do I
Mind Eraser, No Chaser
Spinning In Daffodills

Sett igang Roar!

PS: I ettertid kommer jeg på at jeg også håper på Øresus av Mark Knoplfers "Sailing to Philadelphia" eller Dire Straits' "Brothers in Arms". Noen muligheter for dette?
0 konger
30. desember 2009 kl. 20:47
Melder meg også til Freddys forslag.
Them Crooked Vultures, sitat "rocker balle" sitat slutt.
Det er en av årets beste utgivelser. Samme nivå som Heaven and Hell og Chickenfoot.
0 konger
31. desember 2009 kl. 15:46
Ser ut som om mange ønsker Them Crooked Vultures. Men jeg har også et lite forslag som kan vekke oppsikt:

Det australske rockebandet The Living End er det ikke så mange som vet om. Anbefaler de ikke fullt så store metallhuene til å sjekke ut dette. Kanskje ikke helt i øresus rekker, men hva vet jeg?

Albumet er The Living End med "White Noise." Mange ålreite spor. Det eneste dausporet jeg kan spore(hehe) er tittelsangen "White Noise." Resten holder god kvalitet. "Make The Call" er kanskje det beste sporet på plata og denne har litt metallpreg. Dere trenger ikke bruke dette, selvsagt, men dere kan kanskje sjekke det ut?
0 konger
Skriv en kommentar
For å kunne dele dine meninger med resten av gjengen, må du være innlogget.

Du kan også logge deg inn med din Facebookprofil, for å legge inn en kjapp kommentar. Prøv, da vel!

Til toppen