Det skal ikke mye til. Til og med flinke artister bommer med noen utgivelser. Her er de fem største feilstegene i musikkhistorien.
En betegnelse på en god artist er vel en som gjennom en periode tør å eksperimentere innenfor sjangeren sin, for å så utvikle seg i takt med musikk-kulturen generelt. Et godt eksempel på det er Madonna. Selv om hun synger som en nyflådd hankatt har hun (dessverre) klart å holde seg på pop-tronen i tyve år.
Det finnes derimot andre som har hatt fingeren langt mer stinkende steder enn på pulsen når de har gitt ut sine plater. Og det er disse det er morsomt å skrive om - uansett hvor smertefullt det er. Her er våre skrekkeksempler.
Neil Young – Trans:
Som Neil Young fan, er denne tung å svelge. Det ligger en lang historie bak, men kort fortalt ville Young ut av en kontrakt, og laget en periode veldig eksperimentell musikk. Dette førte til at plateselskapet saksøkte han for å ikke høre ut som Neil Young! Helt sant! Det hele topper seg på Trans. Her eksperimenterer han med Voiceboxer, skeive synt riff og programmerte trommer Det høres ut som Kraftwerk på svensktopptreff.
Van Halen - Van Halen III
Da Sammy Hagar sluttet/fikk sparken i Van Halen, bestemte resten av bandet seg for at den nye vokalisten skulle være Gary Cherone, som tidligere sang i Extreme. Dere vet, bandet som ga ut ”More Than Words” en sippete kjærlighetsang som har klippekort på alle ”Power ballads”-samlinger (mens skiva den er fra - Pornograffiti - er helt konge! -RT). Ikke overraskende var fansen skeptisk, og i følge de elleve personene som har hørt platen, så er den sammenliknbar med å bruke smergelskive som dopapir. Faktisk er den så lusen at i coveret på Best of both worlds (samleplaten) så er den ikke engang ført opp.
Metallica – St. Anger
Det er noe som heter å prøve for hardt, og det viste Metallica at er mulig med denne stånkaren. Etter de slappe paddene ”Load” og Re-load” bestemte Metallica seg for en litt ”råere” approach. Blant annet skulle de ikke mastre opptakene. Resultatene ble en grøtete affære der trommene til Lars Ulrich egentlig hørte mer ut som Steel drums. Og tekstene til James Hetfield har vel aldri vært slappere. ”My lifestyle determines my deathstyle”? Kom igjen, du kan bedre enn det! Eller kan du?
I det minste var tittelsporet bra
Kiss- Carnival of Souls.
Å si at Kiss er et fantastisk band, er i følge meg en liten overdrivelse, men de har en horde lojale fans, så de får lov til å være med på denne listen. Da grunge-bølgen kom på slutten av åttitallet, reagerte de forskjellige hår-metallbandene forskjellig. Noen gjorde det eneste riktige og ga seg. Andre fortsatte i samme tralten. Men ikke Kiss, neida. De bestemte seg for å hive seg på bølgen, slik at de kunne bli unge og hippe igjen. Dessverre ga de ut Carnival of Souls i 1997! En periode da grungen var dødere enn Kurt Cobain. Hadde albumet blitt sluppet tre-fire år tidligere, kunne de ha sluppet unna med det. Til Kiss´ forsvar hade de ikke tenkt å slippe albumet i det hele tatt. Men dessverre for oss ble de for grådige og gikk for pengene.
Guns n Roses - The Spaghetti Incident
Til og med spaghettien på coveret ser ut som det kommer rett fra en bulemi-bankett. Og det er godt gjort å ødelegge spaghetti! For et band som var så talentfulle som Gønsen på den tiden, burde det være vanskelig å lage et så dårlig album. Men overlat det til noen av sleazerockens største egoer, så er det umulige bare en utfordring. Og en de tok på strak arm. For dette er så dårlig!
Med tanke på de pompøse mesterverkene ”Use your illusion I&II” var tanken på en coverplate med gamle punklåter ganske appellerende. Men hvorfor er resultatet da så shite? De har bare tatt låtene og spilt de inn på nytt. Ingenting er endret. Ren latskap. Bare så det er sagt: Chinese Democracy er et vesentlig mer drittalt album. Men er det nå egentlig noen som regner det som et ekte G´n´R-album?
Det er åpent for debatt i kommentarfeltet. Bare en liten heads up. Det er stilig om du ikke bare går "øøøyh! gønsen ække dårlig! du zug ass!!!!!1!". Kom gjerne med eksempler på skiver som du hadde høye forventninger til, men som ikke leverte. Det er morsommere for alle.